Artikkel - Verdig minnesmarkering av frihetskampen i Ungarn i 1956

Norsk-Ungarsk Forening (NUFO) arrangerte minnet om frihetskampen i Ungarn på lørdag den 22. oktober i Uranienborg menighetshus. Det var på dagen 66 år etter at titusener av studenter, intellektuelle og frihetsdrømmende ungarere i hemmelighet forberedte seg til å starte en frihetskamp dagen etterpå.

I sin åpningshilsen sa styreleder Peter Batta at målet var å frigjøre Ungarn fra kommunistisk diktatur og å få et land med ytringsfrihet, pressefrihet og få et selvstendig Ungarn uavhengig av Comecon og Warsawapakten underlagt Sovjetunionen.

Den 23. oktober startet frihetskampen i sentrum av Budapest med Frihetsbroen som utgangspunkt. Demonstrantene håpet naturlig nok på å få hjelp og støtte fra Vesten og USA. De kjempet med enkle våpen. Hjelpen de håpet på kom aldri.

Etter 14 dager rullet 200.000 russiske soldater inn i Ungarn og slo ned motstandskampen. - Jeg var den gangen 5 ½ år, fortalte Peter Batta. Men, jeg vil påstå at ungarerne startet en historisk frihetskamp. Beviset på det var jernteppets fall i 1989.

Batta fortsatte slik: - De viktigste minner jeg har fra denne 66-årige historien er at min far endelig fikk reise tilbake til et fritt Ungarn i 1991 og oppleve at den siste russiske soldat forlot landet og at alle kirkeklokker i Ungarn kimte samtidig. Han døde under ett år etterpå.

Jeg minnes også 25 års jubileet for frihetskampen, da statsminister Einar Gerhardsen holdt jubileumstale under seremonien i Ingeniørenes Hus. Han holdt en times tale – UTEN MANUSKRIFT – og tok for seg alle detaljer omkring det som skjedde i Ungarn i oktoberdagene i 1956.

I dag er vi her og feirer 66 års jubileet for frihetskampen, som ble slått ned, men som til slutt ga både Ungarn og store deler av Europa en fortjent frihet. Helt frem til våre dager, da Putin-Russland igjen viser sitt sanne jeg. Men, frihet og demokrati vil seire også denne gangen, sa NUFO-lederen.

Nasjonalsangene

Etter velkomsthilsenen ble nasjonalsangene «JA VI ELSKER DETTE LANDET» og «ISTEN ÁLD MEG A MAGYART» avspilt.

Deretter fikk vi høre en meget interessant tale av den ungarske ambassadøren Eszter Sándorfi om hendelsene i Ungarn i oktoberdagene 1956 og om den varme velkomsten som 1500 ungarske flyktninger den gang ble møtt med i Norge.

Kveldens hovedtale ble holdt av Svanhild Isabell Batta Torheim. Svanhild er barnebarn til József Batta, som var en av de ledende frihetskjemperne i 1956. Svanhilds tale hadde som tittel: »Min historie om frihetskampen i 1956». Hun hadde skrevet hovedoppgave med denne tittelen da hun avsluttet 9. klasse på ungdomsskolen og det var en virkelig flott historie som hun fikk stor applaus for. Svanhild fortalte det hun hadde lest og hørt om da hun var liten. Hun fortalte også om prosessen i Ungarn og vår del av verden de siste 66 årene. I talens siste del trakk hun også linjer til mange av de frihetskamper som utkjempes i vår tid med millioner av flyktninger i hele verden.

Etter at Svanhild hadde fått enda en stor applaus mottok hun blomster og takk av styrelederen, Peter Batta som er Svanhilds onkel.

Deretter ble det vist en kort film fra frigjøringskampen 23. oktober 1956 og lest en nekrolog om en fremtredende frihetskjemper i 1956, Marie Vittner som døde 14. oktober 2022.

Den formelle seremonien ble avsluttet med ett minutts stillhet for alle dem som mistet livet i frihetskampen i 1956.

Overraskende musikkinslag og 4100 kroner til ukrainske flyktninger

Som en overraskelse var musikeren Per Karang med sin fiolinistvenn tilstede og da var det helt naturlig at de fremførte noen kjente ungarske musikkstykker på klaver og fiolin.

Det var også utlodning og alle inntekter fra dette blir uavkortet sendt til Ukrainske flyktninger på flyktningmottaket i Beregsurány. Det ble solgt lodd for 4100 kroner.

I god tradisjon ble kvelden avsluttet med servering av gulyás og hyggelig samvær.