Artikkel - Verdig markering av frigjøringskampen i 1956

I en fullsatt sal, med 120 gjester, i Uranienborg menighetshus ble årets markering av frigjøringskampen i oktober 1956 feiret med verdighet.

Styreleder i NUFO, Peter Batta ønsket velkommen med følgende hilsen:

Kjære alle sammen!

Velkommen til denne minnemarkeringen for frigjøringskampen i Ungarn i 1956.

Innledningsvis er det en glede for meg, som styreleder i Norsk-Ungarsk forening, å fortelle at denne markeringen er et samarbeide mellom den ungarske ambassaden og NUFO.

Akkurat nå er det på dagen 67 år siden at titusener av studenter, intellektuelle og frihetsdrømmende ungarere i hemmelighet forberedte seg til å starte en revolusjon og en frihetskamp – dagen etter - den 23. oktober.

Målet var å frigjøre Ungarn fra kommunistisk diktatur og å få et land med ytringsfrihet og pressefrihet. De ønsket et selvstendig Ungarn uavhengig av COMECON og Warszawapakten.

Jeg var da 5 ½ år gammel.

Min far ledet frigjøringskampen i Øst-Ungarn og ble tidlig etterlyst. Galge ble satt opp for han i parken i Nyirbator. Vi måtte flykte for å overleve.

Min familie og jeg var blant de heldigste. Vi kom nokså tilfeldig til Norge. Det lille vi hadde hørt om Norge var at det var 2 meter snø om vinteren og isbjørner i gatene. Det har vi ikke opplevd. Derimot har vi og de fleste andre ungarere fått et godt og trygt liv her i Norge.

Det er veldig hyggelig å oppleve en fullsatt sal her i Uranienborg menighetshus på feiringen i dag.

Vi må også være takknemlige for frihetskampen i Ungarn i 1956. Den førte til et fritt Ungarn og en slutt på Sovjetunionen fra Jernteppets fall i 1989.

Som en verdig takk til Norge, som tok i mot oss, vil vi nå spille nasjonalsangene «Ja, vi elsker dette landet» og «Isten áld meg a magyart».

Etter velkomsthilsenen var det Ungarns ambassadør Eszter Sándorfi som holdt hovedtalen.

Så fulgte en kortfilm som viste oss de brutale og skjebnesvangre hendelsene som fant sted i Budapests gater i dagene etter 23. oktober 1956. Som et minne om de falne var det ett minutts stillhet. 

Den formelle minnesmarkeringen ble avsluttet med en fantastisk forestilling av den ungarske folkedansgruppen «4 for Dance». Deretter var det bevertning med ungarsk koldtbord og hyggelig samvær hvor gjestene tydeligvis koste seg.