Russlands blodige angrepskrig fortsetter
Det finnes ingen menneskelige følelser eller hensyn hos diktatoren Vladimir Putin og hans medsammensvorne bande. Nå har de drevet en hensynsløs angrepskrig i Ukraina i over to måneder. Titusener av ukrainske soldater, uskyldige kvinner og barn har mistet livet og enda flere har blitt skadet for livet. Millioner har måttet forlate sine hjem... Hver eneste dag er krigens katastrofer oppslag i alle medier. Det aller verste er at ingen kan hjelpe ukrainerne med å få stanset krigen. Nato må balansere på tynne liner. Hver gang de russiske terroristene lider nederlag øker de intensiteten i nye voldelige handlinger.
Jeg besøkte en av grenseovergangene mellom Ukraina og Ungarn ved byen Beregsurány på palmesøndag og fikk en liten følelse av hva som har rammet flyktningene som strømmer over grensen til nabolandet. Av over fem millioner flyktninger ut av Ukraina har mer enn 600 000 kommet til Ungarn. Her har de blitt tatt imot med åpne armer. Mange av dem har etnisk ungarsk bakgrunn og har familiære røtter tilbake i historien.
Ved grensestasjonen var det meget strenge regler for alle passerende. Når jeg nærmet meg grensebommene ble jeg møtt av en grensevakt som ga klar beskjed om at jeg måtte stanse og at fotografering var forbudt. Bilen vi kjørte måtte også flyttes umiddelbart.
Alle som kom fra Ukraina ble plassert i busser som sto klare og fraktet dem til flyktningmottaket inne i byen. Her var det grundig registrering med oppfølging av helsesjekk for dem som hadde behov for det. Det var overveldende overvekt av kvinner og barn som kom over grensen. Noen hadde ønsker om hvor de ville reise videre, mens andre ønsket opphold i Ungarn. Flyktningene ble plassert i midlertidige oppholdssteder i mottaket. Her var byens kulturhus tatt til bruk som hovedsentral. I tillegg var det satt opp store telt og containerboliger for de som bare skulle ha opphold for et fåtall dager. Det var i hovedsak medlemmer av Malteserordenen som var ansvarlige for driften av dette flyktningmottaket. Men det var selvfølgelig vakthold av uniformert politi og andre ordensvakter.
Da jeg fortalte at jeg kom fra Norge og var flyktning fra Ungarn i 1956 ble mottakelsen varm og åpen. Byens borgermester Herka István ble øyeblikkelig tilkalt. Han var helt fantastisk og fortale oss alt om hvordan flyktningene ble mottatt og behandlet videre slik at de fikk mest mulig av sine egne ønsker og behov oppfylt. Han kunne også fortelle at systemet var lagt opp slik at flyktningene ble fulgt opp også etter at de hadde forlatt mottaket i Beregsurány. Dette for å sikre seg om at flyktningene ikke ble mishandlet eller misbrukt på sin videre ferd.
Jeg fortalte ordføreren om min bakgrunn som flyktning fra Ungarn i 1956 og at jeg nå var styreleder i Norsk-Ungarsk Forening. Dette bidro selvsagt til at ordføreren ga oss en fantastisk mottakelse. Vi fikk se de ulike overnattingsplassene, lekeavdelinger for barna, kjøkkenet hvor det ble laget tre måltider per dag til mange hundre flyktninger og hjelpere. Vi fikk se lagrene av tøy, leker og masse av andre gaver som ungarere hadde donert til de ukrainske flyktningene. Ordføreren og lederen for mottaket fortalte oss at de hadde mottatt langt mer enn det som det er behov for av slike ting. Derfor oppfordret de alle som fremover ønsker å støtte det ukrainske folk om å gi penger for kjøp av matvarer med lang varighet. Det er stort behov for hermetikk og tørrvarer som ris, mel, sukker, suppeposer og liknende.
NUFOs styre oppfordrer derfor alle våre medlemmer og sympatisører å gi penger til serøse hjelpeorganisasjoner som vil øremerke midlene til matvarer med lang varighet og nødvendige medisiner.
Peter Batta, styreleder i NUFO