Den nye generasjonen viderefører ungarske skikker og tradisjoner

Det kom rundt 1500 ungarske flyktninger til Norge i 1956. Mange av dem holdt sammen ved å arrangere møter og tradisjonsrike tilstelninger. Også kirken var et viktig samlingspunkt hvor barn og voksne møttes med jevne mellomrom. Vi hadde en felles ungarsk prest (Terrai) for de nordiske land som frekventerte ungarske forsamlinger på rundgang. Etter gudstjenestene var det sosial samling med mye lek for barna og kulturelle aktiviteter.

Fra slutten av 1950-årene disponerte Norsk Ungarsk Forening (NUFO) en fin og praktisk leilighet på Majorstua i Oslo. Vi kalte dette for ungarskhjemmet (magyarotthon). Dette ble et veldig viktig samlingssted for ungarerne som bodde i og rundt hovedstaden eller kom tilreisende til Oslo. Her hadde vi salong med bibliotek, stue med radio og billiard og selvfølgelig kjøkken hvor ungarere kunne tilberede tradisjonsrik ungarsk mat. Jeg har mange gode minner fra denne tiden.

Fra 1980-tallet ble det mindre aktivitet og stadig mindre kontakt mellom ungarerne som gruppe. Både foreldrene og barna ble mer og mer integrert i det norske samfunnet. Presten besøkte oss sjeldnere og sjeldnere og ungarskhjemmet stengte sine dører.

Etter jernteppets fall i 1989 og særlig etter at Ungarn kom med i EU i 2004 var det stadig flere som lengtet etter vestlig kultur som forlot Ungarn. Særlig var dette ungdom med god utdannelse og dyktige håndverkere. I disse årene har det kommet mer enn 5000 ungarere til Norge. De fleste av dem har vært i aldersgrupper som har stiftet familie og fått barn i sitt nye hjemland.

Jeg må si at jeg er imponert over hvor flinke de ungarske familiene er til å oppdra sine barn etter norske manerer, men hvor de også blir lært opp til å ta vare på viktige skikker og tradisjoner fra sitt opprinnelsesland. De fleste av barna får opplæring i det ungarske språket, får tilført kunnskaper om ungarsk historie og kultur. Derfor er jeg virkelig stolt av at vi i Norsk Ungarsk Forening (NUFO) har en fritidsskole (TANODA) hvor mange barn samles, får opplæring i å skrive og lese ungarsk, lærer seg ungarske skikker på hvordan man feirer høytider som påske og jul. Maling av påskeegg og gaver fra den ungarske julenissen, som kommer 5. desember, er eksempler på skikker som er forskjellige i Ungarn og Norge. Ungarsk folkedans og barneteater er også populære programposter på TANODA som har samlinger annenhver lørdag i Oslo.

I Ungarn feirer man nasjonaldager både 15. mars og 23. oktober. Den 15. mars i 1848 startet en frihetskamp mot unionen med Østerrike, mens 23. oktober 1956 var dagen da Ungarn startet en frihetskamp mot sitt medlemskap i Østblokken som var diktatorisk styrt fra Sovjetunionen.

På bildene som illustrerer denne artikkelen ser man to av barna som deltok på feiringen av nasjonaldagen som ble arrangert i den ungarske ambassaden i Oslo den 14. mars i år. Det er 3 år gamle Nóra Földesi og 7 år gamle Dániel Földesi som begge deltok og vant hver sin premie i barnas tegnekonkurranse. NUFOs styreleder Peter Batta var blant gratulantene.

Denne artikkelen er skrevet av Peter Batta, mars 2023.