Peter Batta avsluttet sin hovedtale med følgende ord:

«Når jeg nå, 70 år senere, oppsummerer mitt liv, vil jeg med hånden på hjertet si at familien min og jeg vant hovedgevinsten i lotto. For mine foreldre var det ikke enkelt å integrere seg i et fremmed land uten å kunne språket. For min søster og meg har det vært et fantastisk liv å vokse opp ved Landbrukshøyskolen i Ås, få vår utdanning og leve et godt voksenliv i Norge. Vi ble meget godt tatt imot, både som barn og voksne.»

FREDELIG DEMONSTRASJON

Ungarns stedfortredende ambassadør, Dóra Loydl, la i sin tale vekt på at revolusjonen og frihetskampen 23. oktober 1956 startet som en fredelig demonstrasjon, der studenter og intellektuelle lengtet etter ytringsfrihet og demokrati, uten hemmelig overvåking, diktatur og sovjetisk kontroll.

Denne lengselen spredte seg raskt over hele landet, og det ungarske folket håpet på hjelp fra NATO og USA.

Det kom dessverre ingen støtte fra andre land, og 10. november 1956 ble revolusjonen brutalt slått ned av sovjetiske styrker.

Mer enn 20 000 ungarere og 700 sovjetiske soldater ble drept, og over 200 000 mennesker flyktet fra landet, hvorav 1 500 kom til Norge.

Det kommunistiske ettpartistyret fortsatte sitt diktatoriske styre helt frem til jernteppets fall høsten 1989.

Dóra Loydl fremhevet videre at Ungarn etter jernteppets fall i 1989 hadde oppnådd målene demonstrantene kjempet for i 1956, nemlig ytringsfrihet og demokrati, uten hemmelig overvåking, diktatur og sovjetisk kontroll.

«I ET NYTT HJEMLAND»

NUFOs styremedlem Robert Hodosi hadde regissert en flott film med fire flyktninger som flyktet fra Ungarn i 1956, og som siden har tilbrakt resten av livet i sitt nye hjemland, Norge.

Det var både spennende og gripende å høre deres ulike historier. Alle fire kunne likevel oppsummere med at Norge har vært et godt nytt hjemland etter at de ble tvunget til å forlate fedrelandet på grunn av revolusjonen og den påfølgende undertrykkelsen.

Jubileumsprogrammet fortsatte med en festkonsert med mezzosopranen Tünde Gáspár og pianisten Gábor Nagy, som fremførte musikk av Béla Bartók, Péter Furák, Zoltán Kodály, Franz Liszt og Edvard Grieg.

Avslutningsvis ble det servert ungarske retter tilberedt av slakter og kokk Roland Solár. De fremmøtte benyttet også anledningen til å treffe og hilse på kjente og kjære venner som de kanskje ikke hadde møtt på lenge.

Alt i alt ble dette en meget høytidelig, minnerik og hyggelig markering av 70-årsjubileet for revolusjonen og frihetskampen i Ungarn i 1956.

Av Peter Batta